Locked out from Facebook

UPDATE: I’m back in (see end of article)


This afternoon, at about 2 pm here in Norway, I was online using my FB account. I was working to organize the Groups I’m member of, and I had been doing this for a couple of hours.

Then suddenly I received an error message. It told me that Facebook had “detected unusual activity” on my account and instructed me to follow these steps to remedy the issue. I clicked to continue and this acreen appeared:


I attempted uploading an image but the image was rejected

Continue reading “Locked out from Facebook”


Standard requirements for superior boy (homo) sex videos

Guidelines based on sex economical principles of healthy sexual functioning and the metabolism and householding of the sexual energy

also a manifesto
  • By ‘boyish’ in this document is meant those behaviors, emotional and intellectual traits and proclivities that may be shared by males both prior to or following the onset of sexual maturation but not those that may be the exclusive property of the boy child state
  1. High level of horniness in all participants
    – excitement is clearly visible in faces, bodies, behavior.
  2. Good continuous shot of penis transitioning from soft to hard relatively rapidly
  3. Rigidity of erection
    – erection should be very hard, at best so that one gets the impression it’s on the verge of bursting.
    – penis should be solidly connected to the body frame and should strongly tent to swing in unison with rapid wriggling of the hips. Even large penises if dangling loosely when fully engorged is unacceptable.
    – a large, rigid bobbing penis is an added attraction,
  4. A relatively loose foreskin that glides with some ease back and forth over the penis head is a definite added attraction.
  5. A naturally (no lubricant or spit) moist and slippery penis head is a definite added attraction
    – caveat: the profusion of early stage clear viscous liquid/slime emanating from the slit at the tip of the penis head should not be so abundant as to cause a mess or give the impression of freak physiological functioning.
  6. Clear awe and adoration on the part of one of the parties is a great added attraction, all the more so if the other party plays his part with virile self-confidence and also shows care and appreciation for his admirer.
  7. All displays of strong friendship or bonding, even in cases where the relationship is clearly asymmetrical constitute a definite added attraction.
  8. All displays of one dominant and the other subordinate parties are only acceptable if adequate attention is given to the pleasuring of the subordinate party.
    – there should be absolutely no deviation from masculine or boyish behavior, rather the asymmetry may manifest along either the the leader/follower, the idol/admirer or the big brother/little brother axes.
  9. Love displayed should always be of the brotherly love kind whether between actual brothers or friends. Such displays if tender and candid (and thus moving) are always a great added attraction.
  10. Rigid adherence to video continuity should be preserved, absolutely no re-mixing to prolong action sequences or replays.
  11. One-camera recordings should be filmed in one continuous, uninterrupted shot.
  12. If advanced videographic techniques are employed, particularly with shots where more than one camera is being operated by persons off camera, their presence should be absolutely inconspicuous.
    – exceptions MAY – possibly – be granted when interaction between the on-screen persons and camera operator(s) somehow (?) adds charm and viewer enjoyment, this would typically include manifestation of group bonding and multi-layered affection.
  13. Humorous incidents may or may not add to the viewing experience
    – spontaneous eruptions of laughter following a tense moment may be a great added attraction, especially if an “icebreaker” moment causes the subsequent interactions to attain to a higher level.
  14. The congregation should bear deep meaning and importance to all involved parties with a high level of excitement and/or trepidation.
  15. Participants should be comfortable in their natural masculine gender behavior and should appreciate corresponding boyish behavior in each other.
  16. Absence of emotional or intellectual reflection is fine and may also constitute an added attraction if the personalities thus revealed are sympathetic and charming.
  17. If it should arise, non-acceptance (or even non-tolerance) of stereotypical “gay” behavior or “fagginess” – as long as this is clearly associated with effeminate behavior or any sub-cultural manifestations reflecting contaminant behavior stemming from immersion in, association with or conscious or unconscious mirroring of such standards of acting (and by inference the accompanying set of values) as is being promulgated and promoted from and within what is normally labeled the “LGBT(Q) community”, and, as long as this non-acceptance is clearly delineated from homosexuality proper, homoeroticism and would-be male-on-male love (again, as rooted in the brotherly love archetype) per se, is quite acceptable, but such displays should not be overly “nasty” or aggressive, rather, they constitute and added attraction in as much as they go to show that the person(s) have a clear, sound conception of what is healthy and natural male behavior and traits as well as masculine values in contradistinction to contorted and morbid gender roles. Any expostulation or elaboration. however, on this by e.g. pointing out political agendas or delving into social commentary as such would diminish the viewing attraction of the video.
    – of course, if someone ever set out to and managed to produce an “after hour” (“after sex”) segment for a sex video this might be one of myriad topics that could be introduced. This of course has never been done for a video such as is described herein and would be an unprecedented novelty that could only very hardly be conceived to be produced in such a proficient manner as to constitute an integrated componet and an edded value to a video of such sublime character as this document would dictate
  18. No acting, no directing, no pre-planned progression. The events that occur should have an organice flow and feel conveyed to  the viewer. The more spontaneous (not to be confused with ‘erratic’), dynamic and absent of individual limiting random preferences, the better.
  19. No prejudicial hang-ups based on learned or perceived innate, aversions to contact between any parts of one’s own body and any parts of the other person’s body, Nor to contact with any body fluids.
    – exceptions to this include specifically transgressive practices which brings the sexual subject on a fetish-oriented trajectory distancing themselves from non-inititated persons, such as fisting or application of pain to enhance sensuous intensity.
  20. No paraphernalia, including all toys except fleshlights and other objects, manufactured of naturally existing or devised, with the same receptacle function as the fleshlight.
  21. No using external objects to stimulate sexual arousal or functioning. This includes watching porn or the use of chemicals specifically for the purpose of augmenting sexual performance. Using and being under the influence of of alcohol, cannabis or other recreational or entheogenic drugs or compounds may or may not be acceptable, although it must be acknowledged that individuals who habitually intoxicate themselves with alcohol or other psychoactive drugs are unlikely to possess many of the personal qualities outlined in this document.
  22. No reference, verbal or otherwise, to so-called “safe sex”. All parties believe themselves to be healthy and assume the same to be the case of their partner(s). It is taken as a given that such persons as are described in this document would not engage in deceptive behavior that could put at risk the healthy functioning of a friend.
    – no condoms
  23. Semen may upon ejaculation be ejected inside either the oral or anal orifices and if this occurs in a manner where ejecting fluid can be observed naturally by the camera this is considered to greatly enhance the viewing experience, however, no ostentatious displays should occur such as gaping to the camera to display deposited semen or focusing on the anal sphincter following the withdrawal, except immediately after to display seepage. If semen is deposited internally wither orally or anally, only organic (meaning naturally occurring) leakage in the course of continuing penetration or pulling out should take place, thus also no spitting out semen.
    – also, no lascivious displays nor, in most cases, extended scenes of smearing of semen
    – spill of semen on body parts is best removed by the tongue
    – semen leaking from the anus is problematic in that lapping it up invariably entails the ingesting of some autochtonous bowel content (see point 33)
    – sharing of semen via the mouths may or may not act to enhance the viewing experience
    – oral ejaculation should always occur inside the mouth in connection with sucking or thrusting, which may pause for the full duration of the emission, or it may not.
    – copious volume of semen leaking from the corner of the mouth or the anus during uninterrupted thrusting, especially if this suggests overflow, is a top rate added attraction.
    – similarly, pulling out and reinserting (more gently or forcibly thrusting) all the while continuously ejaculating, if done without appearing contrived, is a great added attraction.
    – semen should ideally be white, having a thick creamy texture and be copious.
  24. Natural shyness and timidity as long as it doesn’t act prohibitively, i.e. when it is transcended, in either participant, or particularly when it involves both parties, is a a top rate added attraction.
    – when first time fledgling experiences are captured sensitively, especially if the person seen to be letting himself go, to be lost in the moment and his partner and trustingly going with the flow of the energies, this is a great added enhancement.
  25. Exhibitionist action can be an added attraction which rapidly diminishes, however, if it becomes a habitual fetish.
  26. Close-ups of the scrotum and base of penis revealing ductile musculature contracting rhythmically during ejaculation is a great added attraction.
  27. Close-ups of penetration at either orifice is a great added attraction
    – such close-ups when usually occurring ordinarily last relatively shortly before another view is shown, the reason being a need to convey a progression of the sex play by artificial means. If such progression becomes obvious through other, natural and dynamic elements, such as described in this document, it would be easier to remain for a prolonged duration in such a close-up view. A prolonged close-up view which leads up to and includes the orgasm would be a significant enhanced attraction.
  28. Involuntary contraction of pelvic muscles which causes rhythmic thrusting is a top rate added attraction when these motions take on an urgency and “life of their own” forewarning of imminent orgasm.
    – similarly involuntary organic participation of the full body or many parts of the body during sex is also a great added attraction.
  29. In correspondence with the previous point, engrossed involvement of the breathing mechanism when occurring from an intrinsic, organic source rather than forced and mechanical, either for the purpose of augmenting the sexual experience of the (heavy) breather himself or to make an impression on others (e.g. the viewer), is a top rate added attraction. Such breathing would typically include many or all of the following features:
    – jerky breathing
    – trembling breath
    – pitched vocalizations revealing the intensity of tension or arousal, and also relative proximity to climax (which may also intermittently wane)
    – swallowing
    – long, sultry moans succeeded by shorter, rapidly escalating soft moaning
    – the abdominal skin surface moved by the underlying muscles, often in close correspondence with pelvic activity, will typically accompany these various breathing patterns.Audio and (close-up) video capturing these aspects of the unfolding sexual act leading towards, through and even manifesting post climax (i.e. relaxed deep, but diminishing breathing), greatly add to the quality of the sex video.
  30. A dedicated microphone recording the sound of penetrating thrusting, or if possible even other low-volume sounds of flesh moving on flesh, would be a great enhancing feature.
  31. Caressing the attractive physical features of the other with hands, lips or other parts of the face can be very tender in revealing the uninhibited affection, not only sexual attraction between boys. This may even involve the bits of the groin region, however, in this manner not conducted with the intention of initiating sexual play. If such caressing does trigger a sexual response this often evolves almost imperceptibly from the purely sensuous to the sexual phase. In most cases, nonetheless, foreplay would invariably be the intended frame of mind when recording such tendernesses between naked bodies (or at least one of the bodies would initially be naked)
  32. Urination can be a part of sex and may occur during any phase or ongoing action. Either both (all) parties will know beforehand that the other(s) are tolerant or accepting of sexual urination, or one party may indicate or suggest that such action could take place, in which case the other(s) would indicate their attitude. The cause for this particular wording is simply that if any of the parties were averse to sexual urination, such a refusal is unlikely to be part of a video being released for distribution.
    – urination may be initiated simply for the reason that one of the parties “needs to go”, and rather than pausing sex play as the needy person may have had in mind the other(s) suggest an alternative, experimental scenario
  33. If during anal intercourse the penetrating organ should happen to come in contact with with and become smeared with feces this needn’t necessarily be a cause for scrapping the shoot or editing this out of the video (see also point 10). A generally much needed defusing if the issue short of promoting sexual play focused on fecal matter could be attempted if all parties are free of all neurotic aversion to feces and instead deal with the issue in a practical manner which might also include humorous downplay. If during this process any fecal matter gets ingested, the point remains about defusing the situation and downplaying the would-be perceived grossness or outrageousness of the act and carrying on from there as if not something really terrible just happened, The incident may even be brought up again in banter during continued sexual play or afterwards, perhaps even with some form of kudos being exhanged conveying the expedient and adroit handling of the emergency.
  34. On pure sex economical principles no particular planning or preparation immediately preceding sexual congregation should be allowed as this would go radically counter to the principle of organic (natural, dynamic) living. This would then preclude administering an enema prior to anal intercourse. There would then have to be made a consideration and a subsequent choice of whether such an act would be advisable, or most likely too messy.Similarly the use of a lubricant to facilitate anal penetration must be precluded. Instead the parties (all people in fact) need to learn to move with the rhythms and energy flows of their own body as they interact in myriad ways with the energy environment in which it is immersed, which includes emotional, social and spiritual energies that can hardly be detected but which one can learn to move synchronous with through applied sex economy and less efficiently via other truly holistically oriented spiritual practices. There are glands around the anal orifice which secrete natural lubricating substances, and when lovers learn to obey these natural processes, the processes in turn will act harmoniously with social situations and make use of artificial (in that they are used completely independent of and ignoring these sensitive bodily functions which are very much subjected to the “use it or loose it” principle, i.e. if one learns to ignore the body’s many subtle processes that one could have entrained oneself to act in harmony with, these functions will start to becoming random and erratic, then very often cease altogether. The lubricant fluid emitted from the urethra at the slit at the tip of the penis similarly will assist in making anal intercourse feasible and enjoyable when respected and appreciated in the same manner as just discussed, or it will dry up very soon after the abundant years of adolescent sexual functioning.


Ikke bare venstresida som sensurerer meninger

Mange er klar over at det i diskusjonsfora på venstresida slettes innlegg og kommentarer med hård hånd. Og det er ikke bare nettroll som utsettes for dette. Det handler rett og slett om at man ikke ønsker en debatt med «den andre siden». Man «skal ikke gå i dialog» med rasister og høyreekstremister, og terskelen er ofte meningsløst lav for å bli påført disse stemplene. Radikal Portal er ett nettsted der uakseptable meninger summarisk lukes bort og personene det gjelder også blokkeres fra videre kommentering. Facebookgruppa For Venstresida er et annet forum med minst like drakonisk praksis overfor utgruppa.

Folk som er skeptiske til eller motstandere av innvandringspolitikken eller tilsvarende overfor islam og sionisme har helt siden 2011 opplevd å bli slått i hartkorn med ABB ettersom et av hans hovedargumenter nettopp var at sensuren i massemediene og det offentlige samtalerom gjorde det umulig for folk med meninger som var negative til det politisk korrekte multikultur-dogmet å delta i debatten. Den intellektuelle eliten anså store deler av landets befolkning som brungrumsete og befant man seg på høyresida men ikke hadde tilknytning til de store politiske partiene så var man per definisjon høyreekstreme. Store deler av FrPs sympatisører utdefinerte man også slik.

Og med en slik problemforståelse fra de utdefinerte nasjonalister, patrioter, tradisjonalister, «gode nordmenn», islam-kritikere og innvandringsmotstandere skulle man vel tro at disse på sin side framviste sine verdier og demokratiske holdninger gjennom å sørge for at de i sine fora, på sine nettsteder, faktisk lot en reell og levende debatt finne sted.

Men dessverre viser det seg at man er ikke det spor bedre enn dem man kritiserer. De politiske meningene er forskjellige, men forholdet til åpen og redelig debatt og til å slippe til alle stemmer som ikke åpenbart kun er til stede for å skape uro, nei se den er visst like fremmed på høyresida som på den regressive venstresida.

Før jeg går videre vil jeg imidlertid peke ut to fora på venstresida som klart skiller seg ut ved at de ikke er redd for å slippe til folk med de meningene som resolutt lukes bort i andre venstrefora som jeg har gitt eksempel på over: For det første bloggen til Pål Steigan. Selv om kommentarer fra ytre høyre også der blir slettet , så gjøres det kun dersom ikke personen evner å holde seg til saken men forsøker å bruke kommentarfeltet til ren propaganda. Sånt er misbruk av et hvert demokratisk diskusjonsforum. Dernest vil jeg trekke fram Facebookgruppa Vi som bryr oss om avisa Klassekampen som opprinnelig ble startet av Trond Andresen og som ledes av et kollektiv på over 20 gruppeadministratorer. Her tror jeg Norges frieste og mest interessante samtaler om dagens politiske temaer finner sted, og betente temaer som islam og jødedom, innvandring og godhetskultur og politisk korrekthet diskuteres saklig og variert og et oppegående administratorkorps sørger for å holde debattene på sporet.  Bare for å nevne det, denne gruppa har 4.500 medlemmer.

Men så var det tilbake til høyresidas forhold til fri meningsutveksling. På Human Rights Service sine nettsider, rights.no opplevde jeg nettopp å få en kommentar til et innlegg av Hege Storhaug stanset av moderator. Dette er den aktuelle artikkelen, og man kan lese min kommentar om at jeg har blitt sensurert (den slapp i hvert fall igjennom…). Her er en skjermfangst av den sensurerte kommentaren:


(lenkene på bildet er denne YouTube-videoen og denne artikkelen på nettstedet frieord.no.)

Og dersom noen syns min metafor-bruk er for sterk så vil jeg poengtere at jeg bare tar utgangspunkt i Storhaugs egen metafor-bruk med tittelen på hennes bok Islam : Den 11. landeplage som henspiller, selvfølgelig på Arnulf Øverlands historiske tordentale, men altså essensielt på de ti landeplager som rammet Egypt i følge andre mosebok.

Israel og sionistiske agendaer skal man altså ikke diskutere eller sette i sammenheng med den trusselen man opplever fra islam. Der går grensen. Og det samme gjelder selvfølgelig Pegida som sågar stiller med israelske flagg under sine markeringer! Og det gjelder også andre innvandrings- og islamkritiske organisasjoner uten at jeg skal ta for meg disse her.

Det andre tilfellet jeg vil vise fram er i forhold til det islamkritiske nettestedet Gatestone Institute som søker å holde en nærmest akademisk profil, hvilket naturligvis i prinsippet også forplikter når det gjelder å åpne for saklige debatt-kommentarer. 19. mai publiserte de en artikkel med tittelen «Israel, Gaza and “Proportionality”» som jeg skrev en kommentar til. Det jeg skrev var følgende:

I’m abhorred at the insincerity and contorted application of ethics that this article puts forth.

Any reasonably informed and ethically conscious person following sound logical reasoning must be horrified at the institutionalized atrocities committed by “the only democracy in the Middle East“. Any Christian with a firm connection to the teachings and ethics of the Savior will bluntly reject any “eye for an eye, tooth for a tooth” moral practice, yet in the case of the Jewish people of Israel and its actions against the occupied Palestinians that doctrine is exacerbated by orders of magnitude.

Following the contorted and malevolent logic presented as common sense in this article, any escalation of devastating force can be justified as long as all resistance hasn’t yet been quelched. People who aren’t completely blinded by the contrived and incongruous Zionist narrative see this outright.

The state of Israel is built on lies and genocide. Propaganda is the main tool employed to put domestic and international audiences at peace, lulling them into an utterly untrue narrative of the history of the Jewish state, an apartheid state if ever there was one (to which not least the Mizrachi (or Arab) Jews which constitute nearly half its population can attest).

Honest scholars and cultural workers have consistently been suppressed and persecuted when attempting to point out how the propaganda machine functions or when documenting the reality behind all the ubiquitously disseminated lies, such as “the country was mostly uninhabited when the Jews settled there” (see the Wikipedia article “List of Arab towns and villages depopulated during the 1948 Palestinian exodus“). Only for a very brief period of the history of the state of Israel, mostly coinciding with the 1990s decade, sometimes labeled “the Post-Zionist moment”, were these courageous and truth-seeking academics and cultural workers allowed to express themselves freely and openly in Israeli society before the iron fist once more clamped down against truth and civil courage in challenging the Zionist narrative. For those who sincerely wish to educate themselves about all of this, Ilan Pappe’s 2014 book The Idea of Israel gives the full story.

Denne kommentaren ble ikke sluppet gjennom nåløyet. I tilfellet Gatestone blir sensuren ekstra grell når man sammenholder den med retningslinjene for kommentarer under artikkelen:

 Gatestone Institute greatly appreciates your comments. The editors reserve the right, however, not to publish comments containing: incitement to violence, profanity, or any broad-brush slurring of any race, ethnic group or religion. Gatestone also reserves the right to edit comments for length, clarity and grammar. All thoughtful suggestions and analyses will be gratefully considered. […]Gatestone regrets that, because of the increasingly great volume of traffic, we are not able to publish them all.

Mener de at det jeg skrev er «broad-brush slurring of any race, ethnic group or religion»? For det kan neppe være den siste setningen om begrenset plassmengde som var problemet ettersom artikkelen fremdeles står med null kommentarer.

Så her mener jeg konkret at de to organisasjonene Human Rigths Service og Gatestone Institute (som også har en svensk avlegger, så de skal utmerket godt klare å forholde seg til denne artikkelen på norsk) bør gå i seg selv og innse at dette ikke holder mål dersom de og deres støttespillere fortsatt skal kunne hevde med rimelig moralsk indignasjon at deres stemmer blir sensurert av de store massemedia og andre medieorganisasjoner som kontrolleres av venstresida.


Se også

  • «Wikipedia: Når konspirasjonsteoretikere får redigere et nettleksikon» – Artikkel på Document.no fra 2012 der HRS sin nåværende ansvarlige redaktør Nina Hjerpseth-Østlie går til angrep på meg som hun da mente bedrev sensur av henne. Den har muligens ikke særlig relevans for det som beskrives i herværende artikkel og er dessuten vanskelig å ta til seg, men jeg lenker til den likevel for dem som måtte ønske å ha kjennskap til den saken.

My YouTube comments are being censored

On several occasions I have experienced posting comments to YouTube videos where other people tell me they cannot see the comments I am referring to. Most recently this happened on the video Ukrainian General blows the lid on international zionists in Ukraine. To document my case I will post links to two zipped versions of the web page containing the video – one when I am logged in and another when I’m not. (You will need to unpack each zip file into a folder on your hard disk and then click the associated html file to view the saved page copy.)

What then becomes quote obvious is that the first comment in the “when I’m logged in” version, by me, is not present in the version of the page when I’m not logged in. No wonder people cannot see what I tell them time and time again is there. Because to them it isn’t!


Add to this two comments that I have written have apparently been deleted since I cannot see them in either version of this YouTube page. They were posted in the thread started by me which begins: “I remember investigating this guy when…” The first one was a duplicate of the long posting where I start by providing the link to another copy of this video on YouTube originally posted in 2014 which is only visible in the logged-in version of the page.

I also have saved the two different versions of another YouTube page where my comment was only showing to me when I am logged in to my YouTube account, but I’ll post this page now without that which I’ll add to this page at a later date.

Wilhelm Reich – Dune mentat, comparison

I seek questions that form the best images

Doing this, you never thought of yourself as clever, that you had the formula to provide the solution. You remained as responsive to new questions as you did to new patterns.Testing, re-testing, shaping and re-shaping. A constant process, never stopping, never satisfied. It was your own private pavane, similar to that of other Mentats but it carried always your own unique posture and  steps.

– Frank Herbert, Chapter House Dune, p. 74, New English Library, London (1985)

Then consider this:

Theologian Robert S. Corrington emphasizes Reich’s unusual thinking power in his 2003 Reich biography. He considers Reich to have had an almost unparalleled ability to synthesize knowledge from vastly diverging fields “simultaneously maintaining several seemingly incompatible conceptual horizons in one expanding categorial and phenomenological space, while also making continual reconstruction and reconfigurations that correspond to an expanding phenomenal data field.”[1]. Corrington asserts that while Freud at best could work out one or two categorial horizons simultaneously, “Reich […] could hold a number of horizons in his mind while reshaping each one under the creative pressure of the others, […]producing a rich skein from the game strategies of (1) transformed psychoanalysis, (2) cultural anthropology, (3) economics, (4) bioenergetics, (5) psychopathology, (6) sociology, and (7) ethics.[

Global ban from Wikimedia Foundation sites and events

email received today 7:02 AM

Dear Mr. Johansen (User:Meco),

This communication is to notify you that the Wikimedia Foundation (WMF) has globally banned you from Wikimedia Foundation websites and platforms (including but not limited to any site listed at www.wikimedia.org, mailing lists hosted by WMF, WMF Labs, and the Wikimedia blog) as well as any in-person events sponsored or funded by the WMF. You accordingly may not participate in, edit, contribute, or otherwise modify any content on those sites, platforms, or lists without permission. This ban is placed against you, not against a particular username.  It applies to any alternate accounts that you may control and any accounts you may create in the future. Furthermore, you may not participate as an anonymous user (“as an IP user”).

We are taking this action because of a concern for the safety of our users and the integrity of the projects based upon a history of legal concerns as well as violations of our Terms of Use.This action is permanent and non-appealable.


James Alexander
Community Advocacy
Wikimedia Foundation

possibly not in response to the following email which I attempted to post to the mailing list wikimedia-l@lists.wikimedia.org March 22nd but which did not make it past moderation:


  • A very interesting discussion finally got underway at Wikimedia Commons. It’s the same discussion thread as I have linked to above only subsequent to that version of the page: link
  • Also, the link in other documents to my 2000-2001 criminal trial has now been restored, and the image which I had uploaded to Wikimedia Commons can be inspected on page 184 of that document. Apparently, someone logged into my Scribd account on March 23 and deleted that document only (out of more than 300 of my uploads there). Scribd Support has now restored the pdf file. The file was repeatedly deleted at Scribd. Finally, I received a response from the person who has written their terms of use letting me know that Scribd had in fact deleted the file as it involved minors. I asked where in their terms this is mentioned, repeatedly, but got no answer. He also claimed that they had notified me of this. I have not received any such notification. I also wonder why Scribd initially responded that the file had been deleted by myself.

Moralsk panikk på Ljan/Nordstrand

Moralsk panikk – […] Begrepet er senere tatt opp i vanlig språkbruk som en mer allmenn betegnelse på en panikkartet reaksjon i offentligheten når en gruppe eller et fenomen fokuseres som trussel mot den alminnelige moral. For at en slik gruppereaksjon skal kunne karakteriseres som moralsk panikk, forutsettes det at den er ugrunnet eller overdrevet. (Wikipedia)

På midten av 1990-tallet hadde jeg en database på internett. På den var det en periode barneporno. Informasjonen om dette delte jeg uoppfordret på nettstedet Xiandos i januar 2007 (lenke). Her hadde John Færseth tydeligvis lest det og i en forumdiskusjon på det daværende nettstedet Conspiracy Central i mars 2008 spurte han (brukernavn njegosh) om jeg (brukernavn meco) kunne fortelle om dette. Her er det jeg skrev den gangen:

As I said, I’ll be happy to give the best answers that I can. This is obviously something that has had a big impact on me and my subsequent development. And on the other hand it didn’t arise out of nothing. A short version is that ever since I attained puberty I was attracted to and sexually aroused by the sight/thought of boys (pubescent, not prepubescent). So, with the money I got for my 13th birthday I ran downtown and bought myself a Super 8 mm film projector and two 10 min flics, one with two boys, 14 and 15 years old, and one with a boy, about the same age, who as a boy scout knocks on the door of an older woman (in order to sell something or rather) who subsequently seduces him. After this I continued to be a high-volume consumer of gay pornography with a preferance for pubescent boys. Before the Internet started up and I got on it (in early 1994), I had never before encountered child pornography. It did not take long before I discovered the gay porn channels on IRC with names such as #gayteengifs. I purchased a 28k8 leased line around 1995-96 to enable me to remain online 24/7. So I started to collect erotic and pornographic photos of boys, still no prepubescent. As I gradually became aware that there was a pedophiliac presence on the net, I looked this up out of curiosity and genuine interest for what this was all about. It was subsequent to this that I began accepting a few images that went below. agewise, what I had previously received. Due to the illicit nature of this trade and the high level of paranoia in the men who had a particular interest in this, I closed off a part of my then FTP site for such trade, giving out separate access to people who were particularly interested in exchanging either nude photos of prepubescent boys (aroused or not), photos showing such young boys engaged sexually with each other, or pictures of adult men having sex with these young boys, this particular genre goes by the name of “intergen” (meaning intergenerational ).With regards to the legal pictures, they were of the same kind that I presented openly in image galleries on my personal home page, which I believe had 800,000 visitors as early as 1995. I did charge money for access to my “legal” connection from people who weren’t trading (remember that this all started as a trader-collector activity on IRC using the DCC protocol), I believe $25 for six months access (I don’t remember exactly). My gains from this approximately covered my expenses for the leased line, that’s how I justified to myself taking that money. And since all the people who ever had access to the youngest pictures were already into this activity of exchanging (or trading, as the term was, it was a fully reciprocal process) them, pay was never considered. Besides, I was quite consciouss that there were ethical considerations involved, not to mention criminal, so I did not want to provide access to this material to people that were not already into this.All my child pornographic images were hidden on my hard drive by an encryption protocol which in some respects is similar to PGP, which was called SFS- Secure File System. So, when I was arrested in November 1998 and all my computers impounded, the police were never able to find this material. The reason for my arrest was somewhat unrelated to this. It involved a burnt CD which contained heterosexual porn which some teenage boys who had been in my apartment asserted that they had received from me. That CD was an anomaly as I had never cared for naked women or girls. It had been left (forgotten maybe) by a teenage boy whom I had become acquainted with, and when some other teenage boys (a little yonger, around 14) were in my home, they discovered it and asked if they could borrow it. Not giving that matter much thought I said fine. I was convicted in the lower courts for having made illegal pornography available to minors, however, when the case was appealed, I was acquitted as it became unclear whether the CD presented in court was the same which I had had in my apartment (and which I had barely glanced at).So, consequently, my entusiasm for Internet pornography waned rapidly. In fact, I experienced what can probably best be described as pornography exhaustion. Having abused my eroticism with audiovisual voyerism through pornography for my entire adult life, I experienced a spiritual dearth where my life had become very bland, I hadn’t had any dreams for years, and I was completely deprived of the ability to make visualizations in my mind. And, I lost my sexual drive to a significant, and to me alarming, degree. In fact, I went to see a sexologist. He in turn prescribed psychotherapy, and for a few years I regularly went to see a shrink to try and untangle my life and gain some sort of purpose and direction and, meaning. Probably an important factor for the big changes that were then to take place in my life also was my having begun to experiment with cannabis in 1997, at the age of 33. Through 2003 I did a lot of this drug. In the meanwhile I also tried out ecstacy and amphetamine, and I discovered House music.

This is as compact as I am able to present this matter to relay the minimum of context and meaning with regards to your inquiry. The laptop, my last computer, was stolen/disappeared from my possession from a notorious conspiracy/ex-hippie hangout in Oslo in early 2003. That place, Hjelmsgate 3, was, and I’m sure still is, seriously infested with intel agents, and certainly should warrant much more attention than it so far has received. Now, I still don’t understand how this has any bearing on what is being discussed here. I still think njegosh has to connect some dots. Otherwise, I’ll await any follow-up questions.

Jeg registrerte meg på Facebook i 2007 men begynte ikke å bruke nettstedet aktivt før i 2009. Tidlig la jeg inn en infotekst om meg selv som inneholdt kort informasjon om dette med barnepornoen og med lenke til forumdiskusjonen og teksten som er sitert over.

Så hurtigspoler vi til august 2012.

Etter å ha bodd i over seks år som husvill på ulike kommunale botiltak (hospitser, etc.) ble jeg av sosialkontoret tilbudt bolig på Ljan, lengst sør i bydel Nordstrand. I de første månedene i egen leilighet gikk jeg masse turer rundt omkring i nabolaget og omkringliggende områder. På en av disse turene kom jeg forbi Hallager fotballbane på Ljan. Der var det en fotballkamp på gang, og jeg fikk lyst til å ta en titt. I en alder av 48 år hadde jeg inntil da ikke vært fotballinteressert, selv om jeg de siste årene jeg bodde på kommunens Fredensborg Bosenter hadde sett, til dels med interesse, på en del fotballkamper når det var det som ble vist på TV. Men inntil turen forbi Hallager hadde min interesse for fotball altså vært passiv og minimal.

Det var tretten år gamle gutter som spilte mot hverandre og ett av lagene var Nordstrand. Jeg så kampen og ruslet hjem etterpå. Ettersom jeg verken har TV eller internett hjemme ble det til at jeg fant veien til Hallager og også til «Niffen» (Nordstrand kunstgress) for å se flere kamper, og underveis ble jeg også flinkere til å lete fram på nettet når det skulle være kamper. Til å begynne med så jeg mest de yngste årsklassene av gutter som spiller 11er-fotball (altså fra 13 år). Jeg fikk også med meg et cup-arrangement for disse årsklassene (eller kanskje enda litt yngre) en helg på Hallager. Men det var ikke noe system i min fotballtitting ennå, og sesongen tok snart slutt. Da tok jeg fotballpause, og jeg hadde da ingen forestilling om at jeg skulle utvikle fotballinteressen ytterligere seinere. Men så tok vinteren slutt.

Jeg oppdaget Norges Fotballforbunds nettsted fotball.no, og der fant jeg ut at man kunne lete fram informasjon om hvilke kamper den enkelte klubb har hver dag eller til og med alle kamper som blir spilt i Oslo en enkelt dag.

Jeg bestemte meg for å gå og se Nordstrands G16-lag (gutter 16 år) som skulle spille sin første kamp i interkretsserien 2. april (2013) borte mot Lillestrøm. Den kampen var ingen stor opplevelse. Kaldt var det også. Jeg fortsatte imidlertid å følge dette laget (G16 eller G97) i serien. Jeg oppdaget ganske raskt at interkrets er elite. Det er en egen liga bestående av lag fra Oslo, Akershus og Østfold fotballkretser, der de beste lagene i kretsenes 1. divisjon kvalifiserer for å være med. Jeg møtte opp på seriekamper, både hjemmekamper og bortekamper, og jeg var også med og så på at laget havnet sist i helge-cupen Altea Cup som Vålerenga arrangerte på vårparten. Men jeg skjønte allerede da at det var ikke en representativ prestasjon for dette laget. For selv om mine forhåndskunnskaper om fotball var magre så skjønte jeg når jeg så disse gutta kjempe mot andre lag at her var det mange svært dyktige spillere.

I slutten av juni var det slutt på vårsesongen, og jeg regnet med at nå ble det noen måneders pause i fotballen for min del (selv om jeg hadde tenkt meg på Norway Cup på slutten av sommerferien – for første gang). Men ved hjelp av kampoversiktene på fotball.no fant jeg ut at de spilles jo faktisk fotball omtrent hele sommerferien! Selv midt i juli er det mulig å finne fotballkamper ihvertfall et par ganger i uka – dersom man bare er villig til å røre litt på seg. Så da dro jeg til Eidsvoll, Skedsmo, Moss og Drammen og en mengde steder ikke fullt så langt unna for å sveipe med meg det som det var mulig å få med seg. Sommer, sol og fotball! En flott sommer! Norway Cup som varer en uke fra slutten av juli til begynnelsen av august var også en veldig artig opplevelse. Jeg fulgte kampprogrammet og prøvde å få med meg så mange Nordstrands-kamper hver dag som mulig. Det var spesielt spennende å følge G97-laget her, og de gjorde det godt, men da det kom til de høyere delfinalene og de utenlandske superlagene fra blant annet Uganda og Mexico gjorde seg gjeldende var det imidlertid stopp.

Men jeg skal gjøre historien om G16/G97-laget kort. Dette laget, forbilledlig trent og ledet av den gamle Nordstrand-legenden Jan Petter Nyhus og Monica Toften (også mor til en av spillerne på laget) endte sesongen med at dette laget ble interkretsmestere, og i tillegg vant de kretsmesterskapet, OBOS Cup. Jeg følte meg virkelig privilegert som nokså tilfeldig hadde kommet til å følge akkurat dette laget som det første lag jeg har fulgt noensinne! Trener Nyhus i løpet av sesongen framsto for meg som tydelig avmagret og syk, og først så var jeg ikke sikker på om det faktisk var ham. Men så fikk jeg vite at han var kreftsyk. Bare noen måneder etter at han hadde blitt interkretsmester og vunnet OBOS Cup sammen med laget, og bare en drøy uke etter at Nordstrand IF hadde tildelt ham æresmedlemskap, døde han. Det ga prestasjonene til laget som jeg hadde vært vitne til under hans ledelse en enda videre dimensjon.

Men i løpet av 2013-sesongen oppdaget jeg naturligvis også Nordstrands A-lag, og det ble også min inngangsport til seniorfotball. Dette laget trenes av rogalendingen (jeg tror ikke jeg bommer på dialekten) Per Inge Jacobsen, og hadde akkurat dumpet ned fra 3. til 4. divisjon da jeg begynte å følge dem (men det var jeg ikke klar over før det var gått en stund). Også dette var gøy. Her var det flere spillere jeg merket meg (og lot meg imponere av), først og fremst altmuligspilleren og storscoreren Trond Ingebretsen (med den største brystkassen jeg vet om…) og Petter Nyhus, sønn av G97-treneren, og som dette året spilte både på junior og A-laget.

Så er vi kommet til vinteren 2013/2014, A-laget klarte ikke målet om opprykk til 3. divisjon, så det målet består for inneværende sesong. Det ble, ikke overraskende, ingen lang fotballpause denne vinteren. Nordstrand skal spille futsal, altså en slags innefotball hele vinteren, og jeg får med meg det meste, ofte som eneste tilskuer… Futsal kan vel kanskje kalles fotballens «metadon», noe til å holde de verste abstinensene på armlengdes avstand 😉 Det er ikke like morsomt å se på som vanlig fotball, blant annet har jeg til gode å forstå at folk kan velge å engasjere seg i håndball ene og alene fordi hele sporten foregår innendørs. Det at fotball spilles utendørs – i all slags vær – er jo noe av det fineste med fotballopplevelsen. Nordstrand spiller også en såkalt vintercup i ordentlig fotball, men innendørs, en uoffisiell cup, og de kommer på sølvplass. Også her får jeg med meg nesten alle kampene.

Men er det ikke noe som heter treningskamper? Jeg har aldri sett noen treningskamper, men det forekommer meg at i den lange perioden mellom avslutningen av høstsesongen og premiere på ny årssesong så burde det da være mulig å få spilt litt fotball. Jeg foreslår på siden til Nordstrands A-lag i midten av desember at det må da være mulig å få til litt fotballspilling selv om det er vinter! Litt over to timer tar det så annonserer A-laget oppsettet for vinterens treningskamper. Det var nok et lite sammentreff akkurat det 😉

Jeg har organisert masse opp gjennom årene, og her på Facebook har jeg opprettet en haug med sider og grupper. Når jeg oppdager at det ikke fins noe brukbart forum for Oslofotballen, så oppretter jeg gruppa Oslofotballen 1. februar, samtidig som jeg klikker «liker» på alt jeg kan finne av fotballklubber i Oslo Fotballkrets, og dermed er det klart for også treningskamper en masse. Midten av februar og fotballkamper nesten hver dag, ihvertfall mange ganger i uka. Så kjekt! Det er ofte ikke så mange andre tilskuere på disse kampene, hva nå det kan komme av…

Fotballsesongen 2014 starter, som fjorårets, med interkrets. Både G16 som jeg fulgte i fjor men også G19 (junior) har egne slike eliteserier. Jeg er jo godt i gang med fotballåret allerede, og vi skriver torsdag 20. mars når jeg stiller meg opp langs kunstgresset på Lusetjern for å se andre runde av G19 Interkrets mellom Holmlia og Sarpsborg 08.

Moralsk panikk

Nå begynner det. Kampen begynner som vanlig klokka 18.45. I pausen skjer det noe. To menn kommer bort til meg. De er fra politiet (sivil) og vil gjerne ha noen ord med meg, kan vi gå litt i bakgrunnen og ta en prat? Joda, klart det.

De forteller meg at det har oppstått en «situasjon» i nærmiljøet på Ljan. Nærmere bestemt blant en del foreldre med barn på Ljan barneskole spesifiserer den ene av mennene. Skolen har kontaktet politiet på Manglerud fordi man har sett ting på min Facebookside som er til stor bekymring. Politimennene klargjør at de gjerne kunne tenke seg at jeg fortalte litt om bakgrunnen for det som står på Facebookprofilen min. Jeg spør om de ikke har lest informasjonen, men jeg får ikke noe klart svar. De vil gjerne at jeg forteller med egne ord. Helt greit. De er forekommende og høflige og siden jeg jo har lagt dette ut slik at alle kan lese det så kan jeg godt klargjøre, med egne ord, når jeg får en skikkelig henvendelse. Så jeg forteller om min bakgrunn, det som står på engelsk i sitatet øverst på denne siden, om min bakgrunn som leder i Hedningsamfunnet, om hvordan det har seg at jeg plutselig har blitt så interessert i fotball, nå nylig fylt 50 år. Hvordan er det med min interesse for gutter? Unge gutter? Driver jeg med noe som de bør bekymre seg over?

Driver jeg med noe som politiet og foreldrene til gutter som spiller fotball i Nordstrand Idrettsforening har grunn til å bekymre seg over? Det er jo et godt spørsmål. Ikke urimelig. Med min bakgrunn. Selv om det er over 15 år siden driften av en fildatabase som blant annet inneholdt barneporno opphørte. 11 år etter at maskinen filene befant seg på forsvant ut av bildet.

Svaret? Klart man skal bekymre seg! I en verden der forståelsen av menneskets seksualitet er så til de grader rudimentær som det den er, i 2014, der seksualitet er noe fryktelig vanskelig som bare eksperter synes å kunne si noe vettugt om, noe som blir fortiet og holdt hemmelig, som skaper moralsk panikk fordi man ikke evner å forholde seg til det på et saklig nivå, fordi man ikke kan snakke om det, heller ringe politiet og få dem til å «ta seg av» saken. Da har man all mulig grunn til å bekymre seg, syns jeg. Bekymre seg for meg?

Jeg har brukt et helt voksenliv på å komme under fund med seksualitetens vesen, betydning, mekanikk, fysikk og psykologi. Javisst har jeg beveget meg langt ut i urent farvann. Og i perioder har jeg helt klart latt underlivets impulser styre adferdsvalg og handlinger. Helt til det sa stopp. Både sosialt, psykologisk og dessuten fysiologisk. Som man kan lese i den engelske teksten over. Men så er det for en del mennesker slik at de plutselig, gjerne midt i livet, får en oppvåkning, en åndelig oppvåkning. Som kan være av religiøs art. Plutselig er ikke livet det samme lenger. Man ser alt i et større perspektiv. Da jeg gjennom møtet mellom ekstasekultur (housemusikk, ecstasy), bevissthetsutvidende stoffer og traumatiske livsopplevelser fant en radikal reorientering av livet, falt en masse biter på plass som tidligere enten hadde vært meg helt ukjente eller bare svevet rundt uten struktur eller klare former jeg kunne gripe fatt i. Jeg forsto at virkeligheten har struktur. Integrert, enhetlig struktur. At denne er både enkel og fryktelig komplisert. At selv om man har «våknet opp» og kan se at de menneskene man har levd rundt hele livet, mentalt og åndelig befinner seg i sterkt innskrenkede, lukkede systemer, da har man selv bare akkurat påbegynt en lang reise i selvutvikling og integrering mot en virkelighet der alt henger sammen, og der man selv er en integrert del av dette store, store.

Min oldefar het Ola Raknes Han oppdaget, dels på egenhånd, dels gjennom arbeidet sammen med Wilhelm Reich, mange viktige brikker av det jeg nettopp har skrevet litt om. Han lærte å forstå hvordan mennesket fungerer på egne premisser, når man fjerner tvangen og oppdragelsen og i stedet lar barn utvikle seg utfra egne impulser og forutsetninger. La dem få oppdage seg selv og verden og selv finne sin plass i verden, heller enn å bli presset med tvang og bestikkelser inn i roller og karakterstrukturer som handler om hva familie, skole, arbeidsgiver; et sykt samfunn på kollisjonskurs med naturen – også menneskenaturen – vil at de skal være og gjøre. Wilhelm Reich oppdaget at selve livskraften og seksualkraften er to sider av samme sak. På den bakgrunn utviklet han seksualøkonomien. Dette forsto Ola bedre enn de aller, aller fleste, også av mange som regner seg som Reich-tilhengere. Han skrev blant annet den boka (som ikke er utgitt på norsk!) som av mange regnes som den tydeligste og klareste innføring i Reichs oppdagelser og hvilke perspektiver dette gir for ulike områder av samfunnslivet. Dette har jeg tatt tak i og jeg regner med som seksualøkonom om så ingen andre finner å ville titulere seg med den betegnelsen.

Seksualøkonomi handler om å få kroppen til å fungere som den skal, som et selvregulerende  (kybernetisk) system. Det som var en terapeutisk praksis for min oldefar, og er det fremdels for kroppspsykoterapeuter i reichiansk tradisjon, der pasienter tas i mot og behandles med grep og berøringer for å løse opp knuter – forsnevringer og blokkeringer – i kroppens energikretsløp («muskelpanseret»), det har jeg utviklet til en personlig praksis, et vedvarende og kontinuerlig arbeid med egen kropp der energimønstre som stases opp i forskjellige situasjoner jevnlig jobbes ut gjennom muskelbevegelser som helt styres av kroppen selv, der jeg med min bevissthet og vilje bare er passiv observatør. Et arbeid som tar meg mange timer hvert døgn, i all hovedsak i forbindelse med at jeg ligger i senga før jeg sovner, i løpet av ulike våkenperioder under natta, og etter at jeg våkner og fram til jeg står opp når jeg merker at kroppen gir «klarsignal» til at den er ferdig med sitt arbeid. Og dette arbeidet inkluderer også tanker og følelser. Også i drømme forstår jeg at dette arbeidet pågår. De drømmene jeg har hatt de siste ti årene har vært av et fullstendig annet kaliber enn dem jeg hadde før – og store deler av mitt voksenliv, slik jeg nevner i den engelske teksten, og utvilsomt nøye sammenhengende med overforbruk av porno, har jeg dessuten ikke hatt drømmer i det hele tatt som jeg er bevisst å ha hatt når jeg våkner. For dem som vet hva den sjamanistiske prosessen er vil det være enkelt å se at dette funksjonelt handler om det samme.

Jeg prater med de to politifolkene på Holmlia (Lusetjern er Holmlias kunstgressbane) i nærmere tre kvarter, etter hvert kommer det også en kvinne til, men hun deltar ikke i samtalen, bare observerer (hun tar heller ikke av seg hanskene når hun håndhilser). På oppfordring gir jeg uttrykk for min reaksjon på det formidlede budskap. Jeg sier at jeg har forståelse for at folk er bekymret, men det fins konstruktive og mindre konstruktive måter å gå videre fra fra det at man «er bekymret», og at det må være opptil dem som nå tydeligvis er i et slags kollektivt opprør – politimennene gir tydelig forståelse av at stemningen blant foreldrene og skolemiljøet er svært opphisset – hvordan de velger å håndtere dette «problemet», situasjonen. Det forekommer meg at å ringe politiet verken er særlig kreativt eller konstruktivt, og at dersom de det gjelder ikke selv er villige til å eksponere seg for «problemet» så kan fortsettelsen på denne affæren etter hvert bli ganske pinlig for dem som stadig skyver andre foran seg for å ordne opp for seg. Vi avslutter etter hvert. Den yngste av de to politimennene er fra Mjøndalen, og jeg får lære det jeg ikke visste, at de har brune (fotball)drakter. Da jeg var liten var brun favorittfargen min, melkesjokoladebrun. Og turkis (jeg skriver dette her, det var ikke noe jeg nevnte for de to politifolkene). Når vi avslutter vil de gjerne avtale at de kan møte meg igjen til uka, for jeg er etterlyst fordi det skal forkynnes et forelegg til meg. Jeg forteller at jeg stort sett sitter og arbeider på Nasjonalbiblioteket og at de bare kan ta turen innom den digitale lesesalen der, eller de kan kontakte meg på epost eller Facebook først om de ønsker det.

Fredag uken etter dukker de to opp, igjen i sivil, på Nasjonalbiblioteket, og jeg får overlevert papirene – 6000,- i bot for å ha nektet å oppgi personalia til politiet i forbindelse med at jeg ble stoppet i billettkontroll på 30-bussen. To andre ganger de siste par årene har jeg tilsvarende nektet å oppgi den informasjonen politiet avkrever meg. Grunnen til at jeg ikke etterkom disse kravene kan du lese her. Jeg har siden revurdert akkurat prinsippet om ikke å ville avgi personalia når politi eller kollektiv-kontrollører ber om det. Jeg lever etter prinsipper som jeg konstant vurderer og revurderer. Noen ganger finner jeg ut etter en stund at det er ikke så nøye likevel i forhold til akkurat den eller den tingen.

Etter at jeg får overlevert forelegget, som jeg riktignok ikke er villig til å skrive, ikke bare at jeg ikke vedtar det, men å skrive under i det hele tatt (for jeg erkjenner ikke at dette er noe jeg rettmessig skal måtte forholde meg til, prinsipielt sett), tar de opp saken med min fotballinteresse og bekymring i nærmiljøet. «Saken har eskalert» sier den ene. De har nå fått i oppdrag å formidle til meg at jeg er uønsket på Nordstrand og Hallager kunstgressbaner av Nordstrand idrettsforening. Jeg ymter at det kanskje ikke er noe klubben har råderett over, hvem som kommer og er tilskuere. Jeg får ikke noen klar kommentar til det. Uansett, de har formidlet det de kom for å si. Hvordan jeg forholder meg til det får være opp til meg.

Så går det et par måneder.

Det er midten av mai. Jeg går og ser fotball som vanlig, rundt omkring, også på Nordstrand (Hallager har jeg bare vært på da A-laget møtte Vålerenga i NM 24. april). Stort sett er det seniorfotball jeg ser. og junior der Nordstrand spiller i 1. divisjon, og interkretskamper, der er Nordstrand ikke med. Ikke før til neste år…

I det jeg kommer opp til porten i gjerdet inn til det indre baneområdet kommer en mann mot meg meg målbevisste skritt. Han presenterer seg som Robert Hagen, styreleder i Nordstrand IF. Jeg har ikke møtt ham tidligere og kjenner ham ikke igjen. Han spør retorisk om jeg ikke har hatt samtale med politiet og blitt informert om at jeg er uønsket her. «Du er uønsket her! Det er folk som har sett hva du har på Facebooksiden din og vi ønsker ikke at våre barn skal bli eksponert for det.» Jeg begynner å spørre med hvilken hjemmel de vil nekte meg adgang, men jeg blir avbrutt: «Forstå det: du er uønsket. Uønsket! Du kan se A-laget spille, utover det er du ikke ønsket her.» Jeg passerer ham, stiller opp langs sidelinja og ser fotballkamp. Robert Hagen gjør ikke mer vesen av seg der og da.

Jeg fortsetter å se fotball, også på Nordstrand kunstgress, også ungdomskamper. Jeg ser èn kamp på Hallager, men det er senior, B-laget.


Gårsdagen. Tirsdag 3. juni 2014. Nordstrands A-lag skal spille sin kanskje viktigste kamp denne sesongen. Kampen begynner klokka 18.30. Nordstrand ligger på 3. plass på tabellen, ett poeng bak ledende Grei som kommer fra Apalløkka/Rødvedt/Ammerud. Junior har nettopp hatt et bittert tap mot Grei borte på Greibanen. Også her, i 1. divisjon junior,  er konstellasjonen: Grei på topp, Nordstrand på tredjeplass.

Det er strålende vær, deilig! På Niffen er hele (det lille) tribuneanlegget fyllt opp av unger. Jeg gjetter det er årsklassene 2007/2008 som skal introduseres for klubbens stolthet.

Kampen begynner bra. Nordstrand lager to mål. Ungene heier taktfast flere ganger. Koselig. Artig! Pauseresultatet er 2–0. Utmerket!

Så er det pause. Styreleder Hagen står med ett ved siden av meg: «Du er uønsket her!»

–  «Det har du sagt allerede. Som du ser så gir jeg blaffen i det. Dersom du ikke har noe nytt utspill er dette bare ren trakassering!»

– «Jeg kommer til å fortsette til du forsvinner. Du kommer til å knekke!»

Så forsvinner han bortover og plasserer seg blant noen andre som står langs sidelinja et stykke unna.

Jeg tar et par minutter og summer meg. Skal jeg la dette passere og overlate til Robert Hagen å demonstrere hvor langt han er villig til å gå, eventuelt at de forsøker på noe annet, eller gir seg?

Men jeg merker at jeg skal svare. Jeg har vurdert, og jeg skal gi tilsvar, her og nå. Jeg går raskt bort til der Hagen står i samtale med en av trenerne for ett av guttelagene langs kanten av kunstgresset.

– «Med det du gjør nå oppnår du nøyaktig det motsatte av det du sa om at dere ikke ønsket at ungene skal eksponeres for hvem jeg er og hva som står på min Facebookprofil. Jeg har sett på kamper her i to år og jeg har ikke oppfattet noe som tyder på at mitt nærvær har blitt spesielt lagt merke til på noen forstyrrende måte. Med den kampanjen du har valgt å sette i gang nå kommer garantert alle innen i morgen til å ha blitt veldig klar over nettopp det du ikke vil de skal bli kjent med.» Jeg merker at jeg er relativt rolig. Ingen puls som banker. Ingen kort pust som snapper av ordene.

Styreleder Hagen svarer meg med stenansikt. Høyt og tydelig.

– «Du har solgt bilder av smågutter som blir voldtatt av voksne mannfolk! Foreldrene her vil ikke ha en pedofil som står og glor på ungene sine!  Han sier også noe om at han aldri gir seg – at han alltid vinner. «FLØTT DEG!»

Jeg blir stående og se på ham. Det er 30-40 cm mellom oss.

– «Flytt deg selv dersom du ikke vil stå ved siden av meg.» Uten aggresjon.

Han blir stående litt.

Så henvender han seg til sin sidemann, «Jeg må bare få fjernet litt ugress.» Han går bak meg. Jeg skimter at han tar en telefon.

2. omgang begynner. Jeg befinner meg ved siden av Robert Hagen. Jeg har knapt flyttet på meg. Jeg pleier som regel å flytte meg til motstanderens banehalvdel (for det er jo der Nordstrand skal score), og nå står jeg der jeg uansett ville ha plassert meg på dette tidspunktet. Det er nokså fullt langs sidelinja også. Etter ti minutter har Grei scoret to ganger og utlignet. Kjedelig!

Så kommer politiet. Tre stykker i uniform. «Vi har kontroll på personen» melder den ene over radioen sin. Jeg lurer på hva Robert Hagen har sagt i sin formentlige samtale til politiet. En av dem trekker på seg hanskene. Høflig men bestemt ber de meg om å bli med «litt bort», vil ikke si hva det gjelder. Nei, det kan ikke vente til kampen er ferdig. Jeg går baklengs mot utgangen der den store porten mot Freidigveien står åpen, slik at jeg kan se mest mulig av det som foregår på banen.

Borte ved politibilen, en maje, informerer de om at jeg er etterlyst «over hele Norge» (det høres jo dramatisk ut, men jeg tviler sterkt på at det fins etterlysninger av mer lokal karakter). Og den alvorlige saken er? Jeg skal forkynnes et forelegg. Hva?? Og dette måtte skje akkurat nå, her, midt under en fotballkamp? «Sånn er systemet.»

Vel, så påfallende det hele enn framstår for meg har det ingen hensikt å protestere, så jeg setter meg greit bak i maja etter akkurat å ha notert at Grei scoret enda en gang og Nordstrand nå ligger under. Vi kjører til Politihuset. Og så viser det seg, «lo and behold!» som de sier annetsteds, at det er nøyaktig DEN SAMME stevningen som jeg mottok i mars! Vel, det er jo bare å bli ferdig med det. Det tar litt tid, men så får de hentet papirene. Den ene av mennene, en andreårs-student, virker opprådd, på grensen til aggressiv når jeg igjen nekter å underskrive på at jeg har mottatt forelegget eller krysse av for om jeg vedtar eller ikke vedtar. Den andre tar over, og sier at de selvfølgelig ikke kan tvinge meg til det. Men de skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan skrive under. Greit, så skjønner de det ikke. Så er vi ferdig og går ut i bakgården. Men det kommer kontrabeskjed. Det er visst noe mer. Jeg har bange anelser, men dette får gå sin egen gang og jeg får ta det som det kommer. Juristen har bestemt at saken skal «hurtigberammes». Jeg har aldri hørt det ordet før, men jeg skjønner jo hva det betyr. Jeg får ikke gå før de har gitt meg dato for rettssak. Det blir litt oppstyr i arrestmottaket når vi toger inn der. «Hva skal vi gjøre med ham? Hvilken hjemmel skal vi sette ham inn på? Dere skjønner vel selv hvor dumt det blir å sette ham på celle bare for å vente på de papirene. Nei, dere får holde på ham selv.» Småartig samtale det her, men jeg kunne heller tenkt meg å se ferdig fotballkampen.

De finner et rom med et par pc-er og vi setter oss til der. Ti minutter går sånn cirka. Så kommer to damer i sivil fra krimvakta. De informerer om saksgangen videre. Så er det noen flere papirer de må gjøre istand. Vi venter ti minutter til. De kommer tilbake. I motsetning til tidligere skriver de detaljert ned at jeg ikke har villet skrive under men at jeg har fått de beskjedene jeg skal ha og har forstått dem. Jeg får også papiret der det står at rettssaken skal avholde 25. juni kl. 09.00.

Da er vi ferdig. Bare en ting til: Jeg får et muntlig pålegg om å holde meg borte fra Niffen de nærmeste tolv timene. På hvilket grunnlag, spør jeg? Nja, vel altså, på grunn av det som står på Facebookprofilen min og «diverse». Det er tydelig at dette er en sanksjon som kan brukes uten altfor strikte krav til begrunnelse.

Spørsmålet er bare, kan slike ad hoc-pålegg utstedes gjentatte ganger dersom «noen» klager over at «noen» er uønsket et sted, uten at man stiller krav om en rettsgyldig hjemmel? Neppe. Men kanskje to ganger? Kanskje tre?

Hva ville ha skjedd i kveld dersom ikke dette forelegget hadde ligget i systemet og krevd mitt oppmøte? Hva var det Robert Hagen oppga i sin telefoniske klage? Dersom han bare fortalte det som var realitetene og patruljen, Mike 2-4, forespurte meg og eventuelt andre nærværende om sakens realiteter, ville de da ha kommandert meg vekk fra stedet, eller konkludert med at her er rettsgrunnlaget for å utstede noe som helst slags pålegg slett ikke åpenbart. «Ring igjen dersom situasjonen skulle utarte seg» ? For Niffen er jo kommunal grunn, og Nordstrand IF, selv ved styreleder, har neppe rett til å avvise personer fordi noen av foreldrene er bekymret på det grunnlaget som foreligger her.

Avslutning – hva er det fotball gir meg?

Dersom man skulle våge seg ut på den «ville» hypotesen at jeg ikke ser på fotball som en kamuflert metode for å beglo unge gutter, hva kan da være grunnen til at jeg har fått denne interessen nå, så sent, så plutselig?

Jeg har vel ikke noe veldig entydig svar på det, men jeg har noen tanker omkring det som jeg gjerne deler. Noen av dem delte jeg også med faren til en av Nordstrands kommende stjerner da vi satt og ventet på at en futsal-kamp skulle begynne på Oppsal Arena i vinter. Dersom Frode Woldsund husker noe av det jeg forklarte for ham, etter at han hadde spurt meg, så må han for min del gjerne dele det inntrykket han fikk.

Uansett, jeg har helt siden jeg var barn fått plutselige interesser som har oppslukt meg ganske totalt, for en periode. Da jeg var i tenårene trodde jeg at jeg var sånn at jeg fikk slike interesser, at de varte i halvannet år og at jeg så gikk lei, for så å få en ny interesse. Den teorien holdt ikke stikk. Jeg har siden hatt mange og svært varierte interesser, og noen av dem varte i mange år. Men sport var aldri blant dem.

Jeg tror at interessen min for fotball har med bevegelsesfysiologi og motorikk å gjøre, at jeg når jeg ser på fotball så lever jeg meg inn i spillet og reagerer kroppslig, i pusten, i relasjon til det spillerne gjør ute på banen. Dette blir for meg klart sammenhengende med seksualøkonomi og det muskel- og energiarbeidet som skjer i det arbeidet med kroppen. Det inkluderer også spenninger og energiutladninger av mer psykisk karakter og hvordan disse forplanter og forankrer seg i den fysiske kroppen. Det er masse energidynamikk på gang, også helt bortsett fra de kroppslige, motoriske utfoldelsene, under en fotballkamp. Så for meg blir det å være deltakende tilskuer en skritt i retning av selv å bli fysisk aktiv på et nivå jeg aldri har vært uten å ha vært tvunget til det (i gymtimen). Det vil si, jeg trente karate i et par-tre år på midten av 90-tallet, men det var en unntaksperiode hvis like ikke kan spores verken før eller siden. Uten å forstå de enorme potensialet som jeg mener vil bli utløst etter hvert som følge av det energiøkonomiske (seksualøkonomiske) arbeidet jeg nå har holdt på med i om lag ni år, kan dette være vanskelig å ta inn over seg. Utfordringen får ligge på den enkelte om han eller hun er villig til å investere den tiden og oppmerksomheten som er nødvendig for å tilegne seg en slik forståelse. Men jeg forventer klart at jeg kommer til å bli fysisk aktiv, med både styrke, spenst, smidighet og sublim kroppsbeherskelse etter hvert. De framgangene jeg registrerer er konsoliderte og dype. På overflaten er resultatene ikke like åpenbare. Jeg kan forklare mye om hvordan det henger sammen, men det blir ikke her.

Neste uke

Det siste dramaet som er beskrevet over fant sted forrige tirsdag. Nå skriver vi mandag 9. juni og andre pinsedag. Siden sist har jeg sett junior gjøre god figur i en spennende bortekamp mot Kjelsås. I dag begynner jeg med en 3. divisjons-kamp mellom Lyn og Ullern. Det er mange aktuelle kamper å velge mellom, men én kamp utpeker seg, Nordstrand G13 1, altså førstelaget av trettenåringer. Jeg mener jeg har sett dette laget én gang før i år, og fordi noen av spillerne i fjor «hospiterte» en aldersklasse over sin egentlige aldersklasse, som G13 3, blant annet en gutt som antakelig er bror til en av fjorårets interkretsmestere (og også en av lagets mest markerte), så er ikke laget alldeles ukjent for meg. Men hovedgrunnen til at jeg velger å se dette laget i kveld er at de kjemper i toppen av tabellen. Og jeg ser ikke helt bort fra at Robert Hagens opptreden sist jeg var på Niffen også er medvirkende til at jeg velger å dra og se akkurat denne kampen.

Kampen er satt opp til å begynne kl. 19.30, umiddelbart etter en annen G13-kamp, tredjelaget mot KFUMs fjerdelag. Jeg ankommer litt tidlig, så jeg får med meg mesteparten av sisterunden i den kampen, som er spennende nok. Men så, etter at den kampen er ferdig skjer det ingenting. Nordstrands førstelag skal også spille mot KFUM, men nå altså mot deres førstelag. Begge lagene setter i gang med ulike treningsøvelser på banen. Dommeren i kampen som skal begynne, en gutt i tenårene har med seg en jente. De spiller litt ball seg imellom. Jeg overhører noen si at kampen er utsatt. Tida går, det nærmer seg en halvtime etter at kampen skulle ha startet, og de to lagene driver fremdeles på med ballspill og oppvarmingsøvelser. Så overhører jeg igjen noen nevne utsatt kamp, og nå oppgis det som grunn at man skal spille på den store kunstgressbanen når den blir ledig. Der spiller Nordstrands damelag, og den kampen pågår til kvart over åtte. Dette er jo merkelig… Man vil ikke spille på den oppsatte banen – som er ledig – men venter i stedet tre kvarter for å spille på nabobanen (som riktignok er større). Uansett, når jeg hører dette begir jeg meg bort og setter meg på tribunen ved «store kunst» og venter i sola som er varm og behagelig.

Endelig er det klart og kampen begynner. Jeg avslører med en gang at kampen ender 0–0 og er fattig på målsjanser. Tydeligvis to jevne lag, men fram til litt ut i andre omgang (bare for å ha nevnt det så er kampene i denne årsklassen 70 minutter lange med fem minutter pause mellom omgangene) syns jeg likevel det har vært en interessant kamp å følge. Så kommer politiet.

Fram til da har ingen gjort henvendelser til meg eller bemerket seg i min retning, kanskje bortsett fra med en gang jeg ankom anlegget, da noen på motsatt sidelinje pekte i retning av meg. Men utover dette ingenting. Men noen har altså likevel satt hjulene i gang, og et stykke uti annen omgang ser jeg først en maje kjøre nokså sakte langs Vangen, bak banen på motsatt side av der jeg står. Noen minutter seinere kommer den igjen langs gjerdet på samme side, men denne gang fry-y-ktelig sakte. Jeg enser den ikke, bare registrerer den. Så har den tydeligvis parkert, for to politifolk kommer nå bort til meg. Igjen spør de om de kan få snakke med meg litt bort fra banen. Disse to er åpenbart svært erfarne politimenn, med henholdsvis to og tre stjerner på skjorteklaffene. Denne gang er det Mike 2-0 som kommer på besøk. De er tydeligvis ikke kjent verken med tildragelsen sist tirsdag, samtalene jeg hadde med politifolk fra Manglerud (derav «Mike») i mars eller min generelle bakgrunn. Imidlertid tar de seg god tid, spør meg ut, sjekker med operasjonssentralen, snakker mer med meg, konfererer seg imellom (utenfor min hørevidde). Fordi jeg ikke har legitimasjon, sjekker de lommer og innhold i sekken min (noe politiet har anledning til når de påtreffer personer uten id-papirer på seg). De utgyter ro og sindighet. Det jeg forteller ser ut til å bli oppfattet nøkternt og greit. Når jeg redegjør for databasen der det fantes barneporno, at det er over femten år siden, gir den ene uttrykk for at det synes lenge siden dersom det er det som er basisen for reaksjonene på mitt nærvær. Jeg får sågar begynt å fortelle om seksualøkonomi, min oldefars virke og relatert dette til min fotballinteresse, så vi kommer nokså dypt, i grunnen. Men de er jo ikke kommet for å få noen innføring i alt dette, så mens jeg forteller om disse tingene gir eldstemann tegn til han jeg samtaler med om å komme bort til ham. Han har i mellomtiden vært i samtale, jeg antar med operasjonsleder. Alt dette har tatt sin tid. Kampen er i mellomtiden over. Vi har stått slik plassert at jeg har hatt mulighet til å følge med på det som har skjedd på banen mens vi har snakket sammen. Eldstemann kommer nå bort til meg. Under hele dette møtet med politiet har jeg opplevd en høflighet og tilbakeholdenhet som ikke har gitt meg inntrykk av noen som helst form for forutinntatthet fra deres side. Nå forteller han meg at de ikke har tenkt å bortvise meg. De ser ikke noe grunnlag for det. «Så lenge du bare er her for å se fotball og ikke begynner å ta bilder eller video, eller gjør noe annet upassende, så er det ingen grunn til at du skal måtte bortvises». Han legger til: «Vi kommer til å kontakte NIFFEN for å få en avklaring på hvorfor de ringer oss. Man kan ikke bare tilkalle politiet uten grunn.» Jeg sier meg fullstendig enig. Jeg opplever å framstå komplett skyldfri i disse politifolkenes øyne. Det er befriende.

Tirsdag spiller A-laget bortekamp mot Wam-Kam på Frogner stadion.

Se også

[Denne artikkelen ble opprinnelig postet som et notat på Facebook i juni 2014.. En del lenker vil vises korrekt bare dersom man er pålogget Facebook.]